JAAAAA

Endelig er jeg helt ferdig!
Siste måneden har jeg bare gått og ventet på denne dagen, og endelig har den kommet :-)
I dag klokken 11 holdt jeg masterpresentasjonen min for den nette forsamling av 3 sensorer og 8 medstudenter. Et overveldende oppmøte om jeg må si det selv.
Jeg skalv så jeg ristet, og snakket så fort som jeg aldri har snakket før, men det gikk bra.
Eksaminasjonen etterpå gikk også overraskende bra, og mye raskere enn jeg hadde trodd.
Så klokken 12.30 var jeg en medieviter :-)
Fin tittel, og antakelig totalt ubrukelig. Men stas er det! Se så blid jeg er:

Nå gjenstår det bare å ønske alle en riktig god helg!

Tilværelsens uutholdelige letthet

Etter å ha jobbet seint og tidlig med å få ferdig masteroppgaven min de siste månedene (innimellom sykdom, flytting, sykdom, jul og andre tidkrevende prosjekter) har jeg endelig levert!
Så nå er det bare å smøre seg med litt tålmodighet mens jeg venter på den muntlige eksamineringen som kommer i løpet av måneden.

I mellomtiden søker jeg på diverse jobber og har endelig tid til å jobbe med håndarbeidsprosjekter igjen. Denne uken hekler jeg et skjelett som jeg fikk mønster til i presang av Hege til jul.

Hun har kjøpt mønsteret på Etsy,.

Jeg driver også og hekler votter til Ravn, han driver hele tiden og forlegger sine rundt om kring så han trenger flere.

Oppskriften heter Mrs. Murdock's Mittens, og jeg fant den her.

Jeg hekler vottene i alpakka, samme garn som den fine drageluen jeg heklet til Ravn for noen uker siden.

Skjønneste gutten i mors selvkomponerte dragelue.

Kanskje jeg hekler et sjal også når jeg blir ferdig med vottene, har jo mye tid om kveldene igjen.

Det er så utrolig deilig å være nesten ferdig med en lang utdannelse. Jeg har jo litt mageknip når jeg tenker på muntligen, og jeg kan jo fortsatt stryke, men jeg prøver å ikke tenke for mye på det. Det går helst bra.
Så nå må jeg finne ut hva jeg skal bli her i livet.... ;-)

I mellomtiden kan jeg i hvert fall holde på med prosjekter som jeg liker og som ikke er plikt. Det er nesten som en ferie, det!

Endelig ferdig

Jeg har fullført evighetsprosjektet mitt. Det viser seg at det ikke var et evighetsprosjekt siden jeg ble ferdig :-)
Så nå har jeg et nydelig, varmt og mykt teppe på meg mens jeg sitter og ser ut på høststormen.
Ble det ikke fint?

Det ser nesten ut som et Klimtbilde det siste fotografiet, synes jeg :-)
Nå har jeg bare et problem, hvilke prosjekter skal jeg starte på nå? Det er så mange muligheter og valg, må nok tenke på det noen dager.....

Varme tanker

Jeg liker høsten.
Jeg liker at det blir kaldere og at jeg må ta på meg varme klær.
Jeg liker kveldene når jeg kan holde på med håndarbeidsprosjekter.
Jeg liker å sitte inne når det er mørkt ute, tenne stearinlys og drikke en god kopp varm te.
Jeg har alltid likt tekopper, her er et knippe som jeg kunne tenkt meg i år:

De fine klinkekulekoppene laget av Rebecca :-)
Du finner henne her og på Facebook.

Denne fant jeg på Etsy, selvfølgelig :-)

Denne og fant jeg der. Perfekt for sofakroken og gode bøker, jeg kan anbefale Watership Down siden det er kaniner som er tema akkurat her.

Jeg trenger også en ny tekanne, denne likte jeg godt fordi den var så annerledes, litt sånn ånden i lampen fasong på.

Kunsten å puste

Den siste tiden har vært ganske turbulent her hjemme.
Jeg har på toppen av å skulle fullføre masteroppgaven min omtrent jobbet fulltid i butikken.
For to uker siden toppet det seg helt da Are kom hjem med permisjonsvarsel fra jobben og vi samme dag fikk oppsigelse på leiligheten vi leier. Ut før nyttår var beskjeden.
Den uken var tung å komme seg gjennom.
Siden har det lettet litt. Permisjonsvarselet til Are ble trukket tilbake, og vi fant oss en ny leilighet.
Ikke der vi helst vil bo, men nært nok til at Ravn ikke trenger å bytte skole.
For meg hjelper dette på. Den nye leiligheten er større (og dyrere) enn den vi har nå, men vi har i hvert fall et sted å bo i motsetning til de fleste av naboene våre.
Jeg driver å planlegger flyttingen i hodet, siden flytting er noe av det verste jeg vet. Det er noe så utrolig deprimerende med å pakke livet sitt ned i bokser, og alt rotet som kommer frem. Jeg har derfor besluttet å bare se de positive siden ved denne flyttingen.
Ravn og Una  får hvert sitt rom.
Vi får ryddet i boden.
Julerengjøringen blir ferdig tidlig i år.
Vi flytter nærmere noen av de beste vennene våre.
Vi kommer nærmere VilVite, og vintersesongen (og dermed innesesongen) er rett rundt hjørnet.
Ravn er også glad fordi vi nå kanskje får plass til et juletre vi kan gå rundt i stedet for et som står trykket inn i en krok.
Jeg kommer ikke på flere gode grunner akkurat nå men de kommer nok.
Det hjelper nok når jeg får se leiligheten vi skal flytte inn i.
I mellomtiden må jeg bare konsentrere meg om å puste rolig og gå videre med dagliglivet mitt.

Et hull i hjertet

Jeg har et hull i hjertet.
Ikke et medisinsk hull, men et hull skapt av sorg og savn etter noen som ikke er der mer.
Alle som har mistet en som sto dem nær vet hvordan det føles.
Hvordan sorgen, selv år etter, plutselig treffer deg og overmanner deg.
Ikke lenge, kanskje bare minutter, men vondt er det uansett.
Det slutter ikke å gjøre vondt, det bare gjør ikke vondt så ofte.
I dag er en sånn dag for meg, hvor sorgen kommer litt nærmere og jeg husker på øyeblikk og hendelser som jeg ikke tenker på til vanlig.
27. september. Embla sin bursdag.
Det er lenge siden, 16 år nå.
Jeg husker da jeg holdt henne for første gang, hun var det fineste jeg eide, og jeg hadde laget henne nesten helt selv :-)
De sa hun var annerledes og at jeg ikke måtte håpe på for mye.
Hun var så liten og søt, jeg kunne ikke skjønne at det var noe i veien med henne.
Hun hadde mye som ikke var som det burde være. Legene reparerte de fleste av feilene en etter en.
Det var bare en ting som ikke kunne ordnes, og det var den lille biten av kromosom 2 som manglet.
Den gjorde at min lille jente ikke vokste, at lungene hennes ikke var store nok for kroppen selv om den var så liten.
Derfor klarte ikke legene å reparere henne da hun fikk lungebetennelse 5 måneder gammel.
Derfor feirer jeg i dag et 16 år gammelt hull i hjertet mitt.
Gratulerer med dagen, lille søte Embla!

Skal bare

Det nærmer seg stygt frist for innlevering av masteroppgaven, og dette utløser et vell av alternativer til ting som skal gjøres. Det er mye gøyere å rydde i klesskapene enn å lese metode og det er absolutt mye gøyere å hekle enn å skrive analyse. Dessuten har jeg utviklet et uvanlig stygt utbrudd av "skal bare". I dag skal jeg skrive, jeg skal bare:
-lese mail: "oi, en spørreundersøkelse, så gøy!"
-oppdatere facebook: "sitter på lesesalen, mangler inspirasjon. Noen som har noe å dele?"
-lage kaffe: "shit, det var tomt, må ta meg en tur på butikken...."
-spise en skive: "kan ikke spise mens jeg skriver, så da spiller jeg spill"
-lese bloggene til andre, noe som resulterer i at jeg føler meg forpliktet til å oppdatere denne: "det er jo altfor lenge siden jeg skrev noe her"
Dagene flyr avgårde, men jeg føler ikke at jeg får gjort så veldig mye. Jeg har lest at mye av arbeidet med masteren ligger i tankearbeidet, og hvis dette stemmer så blir nok denne masteren knallbra. Jeg må bare rekke å skrive den ned også.
Og det skal jeg gjøre, jeg skal bare poste dette innlegget først.........