Wibbly Wobbly, Timey Wimey.....

I dag, mens jeg satt på en benk og ventet på mann og barn ble jeg sittende og fundere over tiden. Både som målbar enhet og som følelse. Kanskje mest som følelse, det var den som var mest nærliggende å tenke på der jeg satt.

Tiden er en egen ting. Den kommer, den går, den tikker og takker, den lakker, den flyr og den snegler seg avgårde.

Den oppleves forskjellig fra person til person, også for personer som befinner seg på nøyaktig samme sted samtidig. Hva er det som gjør at tiden er så uangripelig? Vi måler jo tiden i sekunder, minutter, timer, dager, måneder og år. Men det føles ikke likt.

Jeg er oppvokst i en familie der det er viktig å holde tiden. Derfor oppleves det som uhøflig når andre lar deg vente og vente og vente, noe som gjerne skjer når man er punktlig. Dette fordi andre ikke føler at det er så viktig om man kommer fem, ti eller femten minutter for sent. Min kjære og hans familie er av denne typen. Mange gode historier kan oppstå som følge av dette, og heldigvis er det sånn at de fleste slike historier blir gode med tiden selv om de ikke var det i utgangspunktet.

Ventetid er en annen tid. Den føles alltid lang, og det kan være vanskelig å smøre seg med tålmodighet når tiden går som saktest. Jeg føler for eksempel at når jeg venter på ham, så har mannen min all verdens tid. Han er bare rask når det ikke er en forventning om å være rask. Det kan godt være at denne følelsen er farget av at jeg måtte vente en stund i dag, og at jeg frøs. Tiden gikk nemlig mye fortere da jeg kom frem til at jeg skulle vente i bokhandelen på andre siden av gaten. Jeg hadde jo knapt sett på titlene når de kom. Og jeg som hadde håpet på en ny bok som kan sluke litt av tiden i kveld....

PS. For de av dere som lurte, så kommer tittelen på innlegget ,"Wibbly Wobbly, Timey Wimey",  fra den fantastiske serien Doctor Who. Har du ikke sett den allerede, kan den anbefales som en god tidtrøyte :-)

Kan jeg be om et øyeblikks oppmerksomhet?

Som ansatt i butikk er det ikke måte på hva en opplever og må finne seg i i forhold til kunder.

Så her kommer en liten sjekkliste som kan være grei å huske for alle når de skal ut å handle, uansett hvilken butikk det gjelder:

1. Vi som jobber i butikk er mennesker med følelser, vi også. Dette betyr at selv om vi stort sett alltid smiler på jobb kan det være vanskelig å holde seg like blid noen dager, og vi klarer ikke å smile like oppriktig. Dette er helt menneskelig, så ikke døm oss om vi har en dårlig dag, kom heller tilbake slik at vi kan få vist oss fra den gode siden vår også.

2. Selv om jeg jobber i butikk er jeg ikke tilbakestående. Mange av oss som jobber her har faktisk høyere utdannelse. Vi skjønner hva du mener og trenger ikke å få hver minste lille ting inn med teskje.

3. Det er uhøflig å rope, knipse og plystre på oss, uansett hvor travelt du har det (dette tipset gjelder også i utelivsbransjen.) Det kan faktisk tenkes at de andre kundene i butikken har noe de skulle ha gjort de også, og at de kom før deg. Jeg kan dessverre bare snakke med en person om gangen.

4. Det sies at kunden alltid har rett. Dette stemmer for så vidt, men ikke alltid. Når du kommer med utsagn om butikken/varene/verden som jeg er nødt til å benekte, gjør jeg det ikke for å starte en krangel eller for å fornærme deg, men fordi det er slik det er.

5. Jeg hjelper så gjerne med det meste du spør om som er relatert til butikken jeg jobber i. At jeg er blid og hyggelig og snakker med deg betyr derimot ikke at vi er bestevenner, og at jeg er interessert i hele livshistorien din.

6. I forhold til å få hjelp så er det fint om du sier fra når du trenger den, og ikke klager på meg fordi jeg ikke hjalp nok. Sier du nei takk til hjelp, er det ikke alltid jeg skjønner at du vil ha hjelp likevel. Jeg er ikke tankeleser.

7. Å klage på meg fordi jeg hjelper deg for mye får deg heller ikke særlig langt. Liker du ikke hjelpen jeg gir, så si nei takk. Dette er jobben min, jeg leker tross alt ikke butikk. Og jeg er fortsatt ikke tankeleser.

8. Sist men ikke minst så er høflighet nøkkelen til alt godt i denne bransjen. Det gjelder oss som jobber, men det gjelder også deg som kunde. Gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg, heter det. Med andre ord: er du hyggelig, er vi hyggelig tilbake. Er du sur og gretten, ikke forvent at vi sprudler i ditt nærvær.

Jeg takker for oppmerksomheten :-)

Årets første grilling

Varme og svette etter en lang dag på jobb, skole og barnehage tok vi med oss middagen til Nygårdsparken. Med bare føtter og sol i fjeset grillet vi mat, vi lekte og koste oss. Deilig! :-)

Å, for en herlig dag!

Så kom endelig solen og varmen og våren til oss her i vest.
Søndag og sol og varmt, det kan ikke bety noe annet enn søndagstur. Vi tok med oss mormor og la i vei. I dag gikk turen til Gamle Bergen, på familiedag der. Masse mennesker, men også mye moro. Vi laget båter med strikkmotor som vi seilte i plaskedammen, skjøt med sprettert, trykket bilder i trykkeriet og fikk smake mat laget på ildstedet i Embedsmannshuset. "Inn-til-vegge"oppvisning var det og, kjempegøy for både mor og mormor som begge mimret litt om sine egne barndommer og lekene vi lekte. Og inn-til-vegge var kjempegøy! Vi lekte det masse på barneskolen, både i friminuttene og etter skoletid.
Ungene storkoste seg og vi spiste is og boller og rosa muffins.
Siden dagen var så fin var det ingen som ville gå hjem igjen, så vi avsluttet turen med å spise middag på Pastasentralen, ungenes favorittspisested.
Nå sitter vi her hjemme, mette og soltrøtte hele gjengen, en fantastisk god dag :-)

Og alle var enig om at det hadde vært en fin dag.....

En solrik søndag med marked i Trikkehallen, tur i parken og mye lek og moro. Vafler og is, pølser og pastasalat. Fine kjoler og stilige biler ble kjøpt inn. Tur med trikken fikk vi også, og det var gøy selv om det bråkte litt. Og i solen kan fine UnaPippiPrinsesser danse overalt, selv fontenen uten vann fungerer som en scene. En riktig god dag, med andre ord.

Måtte det komme mange flere slike nå som vi entrer Mai måned.

DIY

Forrige helg kjøpte vi en stol på loppemarked. Den var ufattelig stygg, men jeg så absolutt et potensiale i den.
Slik så den ut:

Som sagt, überstygg. Noen har malt med en veldig stiv maling det "lekre" mønsteret. Når det er sagt, så skal det sies at ungene synes stolen var kjempefin :-P

I dag derimot, en uke senere, er stolen ikke til å kjenne igjen :

Fin, ikke sant? Jeg er kjempefornøyd med den, den kler stuen virkelig :-)

Våren i fargebilder